Italian Festival

Festival Italiano

“Festival Italiano”, den italienske festivalen, starter 25. mai og avsluttes 12. juni 2009. Festivalen er et samarbeid mellom alle italienske virksomheter i Norge, inkludert den italienske ambassaden, ICE – det italienske eksportrådet, det italienske kulturinstituttet og ENIT – det italienske turistkontoret for nord-Europa.
Know more about Italy
Italia Much More

Konkurransen er avsluttet

Våre sponsorer

Våre vinnere

I Borghi piu' Belli d'Italia

Borghi

“I borghi più belli d’Italia” er en organisasjon som samler små italienske landsbyer med svært interessant historie og kulturarv. Disse blir ofte oversett av turister.
Gå til hjemmesiden og oppdag Italias ukjente skjønnheter.

Sardinia

For både jetsetteren og eventyreren.
For deg som søker fint vann å snorkle i.
For den som vil ha en annerledes, egen ferieopplevelse.


Sardinia (Sardegna på italiensk) er Middelhavets nest største øy, en øy for avslappet ferie med mye bading og soling. I byer og småsteder lever kunsthåndverk og tradisjoner. Derimellom en fantastisk natur.

Historien er broket: fønikere og kartagere, Romerriket og Bysants, de maritime republikkene Genova og Pisa, spanjoler og østerrikere, alle har de hatt sin epoke på øya. Kongehuset Savoia var de siste til å påberope seg øya til Italia ble samlet. De historiske monumentene består i alt fra steinaldergraver og romerske templer, til middelalderens landsens kirker og vakttårn, og til slutt katalanske palass og spanskinspirert malerier. Hele øya puster historie.

Landsbygden vid Alghero

Det sardinske landskapet er til deler værbitt og fjellendt, for så plutselig å gi plass til olivenlunder og andre avlinger i dalfører og slakke bakker. Den urørte naturen er delvis rene villmarken og frodige skoger med kanstanje- og eiketrær. Her og der fanger blikket fårer på beite. Fåreost, "pecorino", er en godbit å kjøpe med seg hjem. Turgåing eller ridning i landlige landskap, spennende klatring, eksotiske viner og mye mer venter den nysgjerrige turisten.

Sardinia er det selvsagte valget for den som søker vakre "egne" strender og krystallklart vann å nyte i fred og ro. De fleste strendene er naturstrender, og den sardinske kysten er i konstant forandring. Høye klipper viker plutselig for brede sandstrender, tilsynelatende helt uberørt natur, sammen med steder med utbygd luksusturisme. Snorkleren får sitt ønskemøte overalt. De fleste severdighetene følger kysten, så kjør en god stund!

Mange ankommer med fergen til Olbia i nordøst, - den legger til kaia rundt frokosttid. Nordover bretter jetsetternes luksuriøse Costa Smeralda, "smaragdkysten" seg ut med Aga Khans Porto Cervo fra 60-tallet og en rekke feriesteder og yachtbrygger av høy klasse. Den som slikker solen her en uke, tar naturligvis en tur til de arkeologiske etterlevningene fra stein- og bronsealderen rundt Arzachena.

Gallura heter distriktet som dekker øyas nordspiss, og den østre siden er oppstykket av viker og øyer, hvorav store deler er naturreservater med hvite og rosa strender. De to store øyene, La Maddalena og Caprera, kan du nå med bil. Den sistnevnte ble nasjonalhelten Garibaldis favorittplass, der han levde sine siste år. Hjemmet er museum. La Maddalena er også navnet på det eneste egentlige tettstedet her, - en fiskeby som har blitt en populær badeplass. Marinearkeologiske funn fra romertiden finnes i det lille museet. Lengst i nord ligger så Santa Teresa Gallura, viktig fiskehavn og badeplass. Herfra går også ferger til Korsika. Capo Testa og omkringliggende kyst byr på slående skjønnhet.

Arzachena

Etter at man har rundet den vakre nordspissen, følger Costa Paradiso. Lett tilgjengelige strender kan være vanskelige å finne for dem som besøker området for første gang; velg å slå deg ned ved Vignola eller Isola Rossa. En avstikker innlands fra denne kysten - eller om du følger landeveien rett vestover direkte fra Olbia - tar deg til byen Tempio Pausania, som ligger lunt omringet av eikeskoger. Selv så liten byen er, har den i mange epoker vært et viktig kulturelt og religiøst sentrum. Det lille samveldet Aggius litt nordvest for Tempio Pausania, er også severdig, og kanskje kjøper du deg et fargerikt vevet håndverk herfra.

Det kuperte landskapet er forførende og vakkert, granittklipper og fossefall avbryter plutselig det grønne. Den naturinteresserte tar en tur opp i fjellet Monte Limbara (1.359 m.), ikke langt herifra.

Ved kysten i nord, kan Castelsardo med sin nesten intakte byplan fra år 1102, eller den litt større Porto Torres, være alternative stopp. I Stintino oppe på neset i nordvest, venter fantastiske strender, "La Perlosa" heter den mest berømte, med kritthvit sand. Stintino er hyggelig til tross for sin korte historie. Byen ble bygget av bønder og fiskere, som ble tvunget til å forlate øya Asinara i år 1885 da det ble besluttet at øya skulle brukes som karantene og siden til fengsel. I dag er Asinara en interessant nasjonalpark, Parco Nazionale dell'Isola dell'Asinara.

Stintino

Alghero har et pittoresk sentrum, høyt beliggende med utsikt over havet. Den gamle, katalanske kolonien fra 1300-tallet har blitt en populær badeplass, som tross turismen, har lyktes med å bevare sin sjarme. Strendene ligger rett utenfor sentrum. Gaten Via Principe Umberto er en flukt fra svunne tider. Den spanske påvirkningen er tydelig, ikke minst i den vakre katedralen fra 1500-tallet. Promenaden som følger de velbevarte gamle murene, er en attraksjon den dag i dag. Snorklerne tar seg til bukten Porte Conte, og på den andre siden av Porto Conte ligger neset Capo Caccia, der over 600 trappetrinn nedover klippen fører til Sardinias mest interessante grotte. Hit går også båtturer fra Alghero.

Sassari heter provinshovedstedet her i nord, der gaten Corso Vittorio Emanuele II leder deg rett gjennom den lille historiske bykjernen med spanskgotiske bygninger. Av 1100-tallets murer finnes et lite stykke bevart langs med Corso Trinità. Her går det livlig for seg i forbindelse med folkefesten "Cavalcata Sarda" (nest siste søndagen i mai) med kilometer lange vakre kortesjer, hestekappløp med mer. Moscato og Vermentino er typiske hvite viner fra Gallura å kjøpe med seg hjem, sammen med de røde Carignano og Connonau fra den sydvestlige delen av øya.

Sørover ligger området Logudoro-Meilogu, også kalt Nuraghi-dalen - her finnes en del av disse meget besynderlige, meget hemmelighetsfulle og meget typisk sardinske bebyggelsessamlinger som kalles nuraghi, fra øyas bronsealderkultur. De er nærmere 7.000 i antall og finnes spredt utover hele øya, ett av det største kompleksene er Nuraghe su Nuraxi ved Barumini i innlandet, lenger sørover. UNESCO har plassert dem på sin verdensarvliste.

Nær havet, i en grønn dal, finner du siden Bosa, pittoresk, liten by med middelaldergrunn, kjent for sine filigranarbeider og Malvasia-vin. Øst for samfunnet kikker du kanskje inn i middelalderkirken S. Pietro.

Odden Sinis er et maritimt naturreservat ut til den lilla øya Maldiventre med fantastiske dykkevann, og lagunen Stagno de Cabras, som har et meget rikt fugleliv. De arkeologiske etterlevningene etter fønikere og antikkens romere i Tharros lengst ut på den naturskjønne odden, er severdige. Et gigantisk tårn ble bygget på 1500-tallet på den romslige sandstranden i Torre Grande ved Oristano (provinshovedstad) for å spane etter pirater. Karnevalstradisjonene her er helt spesielle med folkefesten La Sartiglia.

Klippor

Den vestlige delen domineres av fri natur med noen få mindre badesteder, men fremfor alt spredte hoteller og vakre strender å lete seg frem til ved Costa Verde. Distriktet heter Sulcis-Iglesiente. Ved Piscinas og Pistis (Torre dei Corsari) er det strendene som er de mest imponerende, med Europas største sanddyner, noen ganger 30 meter høye. Ingurtosu er en kuriositet på vei mot Pistis, en forlatt gruveby fra 1800-tallet med en direktørvilla inspirert av engelske slott! Arbus heter nærmeste lille by i innlandet, kjent for håndverksmessige produksjon av kniver, og lengre sør vakkert beliggende Iglesias. Landskapet er særegent vakkert, merket av århundrer med mineralutvinning.

Alle lengst ned, sydvest, ligger fiskebyen Portoscuso, i dag en badeplass, og de vakre øyene San Pietro og Sant'Antioco. Til den siste finnes det broforbindelse. Her venter betydelige klipper, hvit sand og klart vann. Tunfisket er en gastronomisk magnet i spesielle perioder.

Vi runder den sørlige odden - Costa del Sud - og den historisk interesserte stopper opp ved utgravningene i Nora, byen som anses for å være den første fønikiske bosetningen på øya, overtatt av romerne, og mer eller mindre forlatt i middelalderen.

Cagliari er en moderne havneby med gamle aner, og samtidig provinshovedsete her i sør som hele regionens hovedstad. Byen er en arkitektonisk miks. Den som kommer sjøveien, ser de middelalderske profilene av byens opphøyde midtpunkt, nedenfor dominerer de spanske referansene, og også de moderne tilskuddene. Den som vil vite mer om øyas spennende forhistorie, besøker det arkeologiske museet (Museo Archeologico Nazionale), som holder hus i Cittadella dei Musei, et forhenværende militærkompleks i gamlebyen. Den fønikiske gravplassen Tuvixeddu, det romerske amfiteateret, den meget interessante kristne kirken S. Saturno og katedralen med sine spanske utsmykninger former sammen et historisk tverrsnitt av byen. 1. mai setter folkefesten S. Efisio farge og fart på gatene.

Til Cagliari-provinsen valfarter også ornitologer, på grunn av de historiske saltsjøene i Molentargius i det nærliggende innlandet, med et mikroklima som lokker hundretalls av fuglearter, blant annet flamingoer.

Strender må du lete etter et stykke utenfor hovedstaden Cagliari. På begge sider av bukten har strendene hvit sand, men badeturisten velger som oftest å dra enda litt lengre bort. På øyas sydøstre spiss finner du pittoreske Villasimius og brede strender. Nordover følger siden Costa Rei med sine 8 km sanddyner, og i bakgrunnen historiske vakttårn, mandeltrær og sitruslunder. Både windsurfere og snorklere liker disse traktene.

Arbatax med sine røde klipper og Cala Gonone lenger nord, ved naturreservatet Golfo di Orosei, hører til de mer velbesøkte feriestedene på østsiden. Fra Cala Gonone besøker du også Dorgali med et velbevart sentrum noen kilomenter inn i landet - kjøp med deg en geitost herfra! En dag tar du kanskje veien over til den lille hvitkalkede Galtellì.

Folkfest

Lengre inn i landet ligger den vordende nasjonalparken, Parco Nazionale del Gennargentu, med Punta La Marmora som er øyas høyste topp (1.834 m). Fjellbyene Tonara og Aritzo er egnede utgangspunkt for å utforske nasjonalparken. Til Artizo reiste man før i tiden hit for å samle snø for å lage sitronsorbet, og i Tonara er den lokale nougaten en selvsikker suvenir. Gjør også et stopp i byen Gavoi, - her produseres fin pecorino-ost.

Nùoro, forfatteren og nobelprisvinneren Grazia Deleddas fascinerende hjemby, hviler i innlandet ved motorveien som krysser øya. Nùoro er et intellektuelt sentrum, og kan symbolisere øyas hjerte og sjel. Her er det genuint sardinske opplevelser som møter den besøkende, - verken spanjoler eller andre har påvirket de dypt rotede tradisjonene. Gastronomien er rustikk og folkefestene (for eksempel Sagra del Redentore 29. august) er rene skuespillet.

Det ville fjell-landskapet som omgir Nùoro, byr på meget fine naturopplevelser til fots eller med hest, langs stier som leder opp til høyden.

Trenger du en kaffepause, kan du gjøre en avstikker til bondesamfunnet Orgòsolo, der ca. 250 moderne veggmalerier smykker husene i sentrum, - for det meste sosialpolitiske budskap. Oliena ligger vakkert oppe på en høyde og har et meget sympatisk lite historisk sentrum. Stedet er kjent for sine viner, men også for smykker i filigran og for sine vakre, broderte silkesjal.

På veien opp mot Olbia passerer du flere mindre badeplasser med snille strender som La Caletta og trivelige San Teodoro, og eldre små sentre som Siniscola og Posada, noen mil fra kyststripen, som koselige stopp på reisen. På en halvtime er du tilbake i Olbia. 

 

 

Page Footer

Det Italienske Turistkontoret - ENIT – Box 14040 – SE-104 40 Stockholm – tel +46 (0)8 545 68 330 – fax +46 (0)8 545 68 348/349 – quiz@italiantouristoffice.se